Beregning av lønn ved permittering

Slik beregner du lønn ved permittering

Når en ansatt blir permittert, har arbeidsgiveren lønnsplikt i en arbeidsgiverperiode på 15 arbeidsdager. Perioden starter den første dagen permitteringen gjelder, etter at varselfristen er ute. Den løper bare på dager den ansatte ellers skulle ha jobbet: helger, helligdager, ferie og sykefravær skyver slutten fram.

Permitteringslønnen er gjennomsnittlig dagslønn for hver av de 15 dagene. Grunnlaget er det samme som for sykepenger i arbeidsgiverperioden, altså snittet av lønnen de tre siste månedene omregnet til årsinntekt. Med femdagersuke er det 260 arbeidsdager i året.

Med alle helligdager lagt inn i kalenderen finner kalkulatoren datoene for deg: når lønnsplikten slutter, når dagpengene tidligst kan starte og hvor lenge permitteringen kan vare uten lønn.

Lønnsplikten ved permittering fra 16. mars

Lønnsplikt ved delvis permittering

Ved delvis permittering legges de permitterte timene sammen til de utgjør 15 hele arbeidsdager. Med 37,5 timer i uken er en arbeidsdag 7,5 timer, så lønnsplikten utgjør 112,5 timer. Er du permittert 50 %, går det med 30 arbeidsdager før timene er brukt opp. Arbeidsgiveren betaler da halvparten av ukelønnen, 5 769,23 kr, hver uke. Summen blir den samme som ved hel permittering.

Beregnet med kalkulatoren: 50 000 kr i månedslønn, permittert fra 16.03.2026.

Har den ansatte en deltidsstilling, gjelder det samme regnestykket med færre timer: i en stilling på 60 % er en arbeidsdag 4,5 timer, og lønnsplikten er 67,5 timer. Er du usikker på stillingsprosenten, finner du den med beregning av stillingsprosent.

Hvor lenge kan man være permittert?

Etter arbeidsgiverperioden er arbeidsgiveren fritatt for lønnsplikt i 26 uker i løpet av 18 måneder. Perioden regnes løpende 18 måneder bakover, så uker du har vært permittert fra samme arbeidsgiver tidligere, trekkes fra. Ferie og annet fravær du uansett ville hatt, teller ikke med. Når fritaksperioden er brukt opp, må arbeidsgiveren betale lønn igjen, selv om permitteringen fortsetter.

Arbeider du hos den samme arbeidsgiveren i mer enn 6 uker sammenhengende, avbrytes permitteringen. En ny permittering krever nytt varsel og gir en ny periode med lønnsplikt.

Når starter dagpengene, og hvor mye får du?

Dagpenger kan tidligst gis fra første hverdag etter at lønnsplikten er slutt, og bare hvis arbeidstiden er redusert med minst 50 %. Du må søke Nav selv. Dagpengene er 62,4 % av inntekten opp til 6 G (819 294 kr med grunnbeløpet fra 1. mai 2026), fordelt på 260 dager i året. Med 600 000 kr i årsinntekt blir dagsatsen omtrent 1 440 kr, eller 7 200 kr i uken før skatt. Nav trekker en egenandel tilsvarende 3 dager med dagpenger. Vil du regne mer nøyaktig, med barnetillegg og inntekten de siste 36 månedene, kan du beregne dagpenger i en egen kalkulator.

Når slipper arbeidsgiveren å betale lønn?

• Ved brann, ulykker og naturomstendigheter er det ingen arbeidsgiverperiode, og dagpenger kan gis fra første dag. Unntaket tolkes strengt og gjelder plutselige hendelser utover vanlige sesongsvingninger.
• Under streik og lockout er det ingen lønnsplikt, og tiden teller ikke med i de 26 ukene.
• For fiskeforedlingsbedrifter gjelder ikke permitteringslønnsloven. Dagpenger kan gis fra første dag ved minst 40 % reduksjon, i inntil 52 uker innen 18 måneder og uten egenandel (dagpengeforskriften § 6-7).

For arbeidsgiveren er permitteringslønnen en vanlig lønnskostnad med arbeidsgiveravgift. Hva en ansatt koster i et helt år, ser du i kalkulatoren for beregning av lønnskostnader. Permitteringslønn er skattepliktig og gir feriepenger på samme måte som annen lønn, se kalkulatoren for feriepenger.

Gjeldende regler for permittering

Kilde: Lovdata (forskriften sist endret 02.09.2026) og nav.no. Grunnbeløpet G = 136 549 kr fra 1. mai 2026.

Reglene har endret seg flere ganger. Under koronapandemien i 2020 var lønnsplikten midlertidig bare 2 dager, og fra 1. september 2020 var den 10 dager. Siden 1. mars 2022 er den 15 arbeidsdager. Eldre artikler på nettet kan derfor oppgi et annet antall dager.