Beregne arbeidsgiverperiode

Slik beregner du arbeidsgiverperioden

Arbeidsgiverperioden er de første 16 kalenderdagene av et sykefravær. I denne perioden betaler arbeidsgiveren sykepenger, og fra dag 17 tar Nav over (folketrygdloven § 8-19). Slik går du fram:

1. Finn første hele fraværsdag. Det må være en dag den ansatte skulle ha jobbet; arbeidsgiverperioden kan ikke starte på en fridag eller en helligdag. Ved gradert sykmelding starter den første dag med sykmelding.
2. Tell 16 kalenderdager med egenmelding eller sykmelding. Helger og helligdager med sykmelding teller med. Dager den ansatte er tilbake på jobb, teller ikke.
3. Betal sykepenger bare for de dagene den ansatte skulle ha jobbet.

Dagsatsen er årslønnen delt på antall arbeidsdager i året, 260 for en vanlig femdagersuke (52 uker med fem arbeidsdager). Kalkulatoren viser resultatet i en kalender, så du ser hvilke dager som teller, hvilke som betales, og når Nav overtar. Datoene kan du kopiere rett inn i inntektsmeldingen.

Hva arbeidsgiveren betaler for en sykmelding fra 2. mars

Nytt sykefravær innen 16 dager

Er det gått mindre enn 16 kalenderdager siden forrige sykefravær, regnes det nye fraværet med i samme arbeidsgiverperiode. Regelen skal hindre at arbeidsgiveren taper på at den ansatte prøver seg i jobb igjen. Det gjelder også om det første fraværet bare var en egenmelding.

Ta en ansatt som har egenmelding fra mandag 2. til onsdag 4. februar 2026, er tilbake på jobb torsdag 5. februar og blir sykmeldt igjen mandag 16. februar. Egenmeldingsdagene teller med, så arbeidsgiverperioden slutter allerede 28.02.2026, og Nav overtar 01.03.2026. Arbeidsgiveren betaler for 13 dager, 30 000,00 kr med samme lønn som over.

Har arbeidsgiveren allerede betalt en full arbeidsgiverperiode, og den ansatte blir syk igjen innen 16 dager etter at han eller hun kom tilbake i arbeid, blir det ingen ny arbeidsgiverperiode. Da betaler Nav fra første dag. Det er ingen grense for hvor mange arbeidsgiverperioder det kan bli i løpet av et år.

Her telles de 16 dagene fra den dagen den ansatte faktisk er tilbake på jobb, ikke fra dagen etter sykmeldingen. Er den ansatte sykmeldt til fredag 30. januar og tilbake mandag 2. februar, gir ny sykdom mandag 16. februar ingen ny arbeidsgiverperiode, og Nav betaler fra første dag. Arbeidsgiveren betaler da bare 27 692,31 kr for den første perioden. Ny sykdom onsdag 18. februar, 16 dager etter at arbeidet ble gjenopptatt, gir en ny arbeidsgiverperiode, og arbeidsgiveren betaler 55 384,62 kr til sammen.

Beregne lønn i arbeidsgiverperioden

Sykepengene i arbeidsgiverperioden skal være 100 % av sykepengegrunnlaget. For en ansatt med fast lønn er det vanligvis den ordinære lønnen, som du kan skrive inn i kalkulatoren som årslønn eller månedslønn. Grunnlaget er gjennomsnittet av inntekten som er rapportert i a-meldingen de tre siste kalendermånedene før fraværet (folketrygdloven § 8-28). Faste tillegg og tillegg for ubekvem arbeidstid tas med, men ikke overtid og feriepenger.

Lovens plikt gjelder bare opp til 6 G. Fra 1. mai 2026 er G 136 549 kr, så grensen er 819 294 kr; før 1. mai var den 780 960 kr. Det er G på første fraværsdag som gjelder. Tjener den ansatte 1 000 000 kr og blir syk 1. juni 2026, er lovens minimum 37 813,57 kr for 12 arbeidsdager, mens full lønn gir 46 153,85 kr. Er lønnen over grensen, ser du begge beløpene i resultatet.

Sykepengene er lønn: det skal trekkes skatt, og arbeidsgiveren betaler arbeidsgiveravgift av dem. De gir også feriepenger, som du ser under beregningen i kalkulatoren. Hva en ansatt koster totalt, med avgift, feriepenger og pensjon, ser du i kalkulatoren for beregning av lønnskostnader.

Beregne sykepenger i arbeidsgiverperioden for timelønnede, deltid og turnus

Har den ansatte timelønn eller varierende arbeidstid, deles inntekten i beregningsperioden på antall dager vedkommende faktisk jobbet. Navs eksempel: 40 000 kr på 34 arbeidsdager gir en dagsats på 1 176 kr, og månedsinntekten i inntektsmeldingen blir 13 333 kr. Arbeidsgiveren betaler denne dagsatsen for hver dag den ansatte skulle ha jobbet i arbeidsgiverperioden. Velg «Timelønn / varierende» i kalkulatoren.

I turnus velger du «Turnus» og skriver hvor mange vakter den ansatte skulle hatt i de 16 dagene. Med fast lønn regnes dagsatsen ut fra antall vakter per uke i snitt. Deltid med hele dager fungerer på samme måte: jobber den ansatte bare onsdager, betaler arbeidsgiveren for 3 onsdager, fordi arbeidsgiverperioden starter den første onsdagen den ansatte er borte.

Gradert sykmelding, ferie og helligdager

Ved gradert sykmelding teller hver dag som en hel dag i arbeidsgiverperioden. Arbeidsgiveren betaler sykepenger for den delen den ansatte er sykmeldt, og vanlig lønn for resten. Er den ansatte 50 % sykmeldt i eksempelet over, blir sykepengene 13 846,15 kr, og Nav betaler 50 % fra 18.03.2026.

Blir den ansatte syk i ferien, starter arbeidsgiverperioden den dagen han eller hun skulle ha vært tilbake på jobb. Avbrytes arbeidsgiverperioden av ferie uten sykmelding, fortsetter den etter ferien hvis ferien varer i under 16 dager. Legg i så fall inn fraværet før og etter ferien som to fravær i kalkulatoren.

Bevegelige helligdager i arbeidsgiverperioden gir ikke rett til sykepenger etter loven, med mindre arbeidsavtalen sier noe annet. Er den ansatte sykmeldt over påsken 2026 fra 30. mars, betales 9 dager og ikke 12. Gir avtalen lønn på helligdager, krysser du av for det. 1. og 17. mai er unntak: der har arbeidstakeren rett til full lønn etter loven om 1. og 17. mai, så de dagene betales i arbeidsgiverperioden. Starter sykmeldingen på en helligdag, begynner arbeidsgiverperioden først den neste arbeidsdagen.

Når slipper arbeidsgiveren å betale?

• Arbeidsgiveren må bare betale hvis den ansatte har jobbet der i minst 28 dager. Ellers kan Nav betale fra første dag. Etter mer enn 14 dager i full permisjon eller permittering starter en ny opptjening.
• For ansatte med langvarig eller kronisk sykdom, eller sykdom knyttet til svangerskap, kan arbeidsgiveren søke Nav om å få dekket sykepengene i arbeidsgiverperioden (§ 8-20).
• Mindre virksomheter kan forsikre seg hos Nav mot utgifter til sykepenger i arbeidsgiverperioden (§ 8-21).
• Fra 67 år må inntekten være høyere enn 2 G (273 098 kr), og fra 70 år er det ingen rett til sykepenger (§ 8-51).

Arbeidsgiveren har også plikt til å føre statistikk over sykefraværet hvert kvartal. I en egen kalkulator kan du beregne sykefravær i prosent for en ansatt, en avdeling eller hele bedriften.

Regler og satser for arbeidsgiverperioden

G: 136 549 kr fra 1. mai 2026 og 130 160 kr før. Kontrollert 6. oktober 2026.

Er den ansatte permittert, gjelder egne regler for lønnsplikten; se beregning av lønn ved permittering. Når arbeidsgiverperioden er over, sender du inntektsmelding til Nav, og den ansatte søker om sykepenger. Fortsetter arbeidsgiveren å betale lønn etter arbeidsgiverperioden, kan dere få refusjon fra Nav for sykepengene opp til 6 G.