Beregne belåningsgrad
Beregn belåningsgrad for boligen du vil kjøpe eller allerede eier, og se hvor mye egenkapital du trenger. Fellesgjeld, dokumentavgift og tinglysing er tatt med, så du får vite om lånet holder seg innenfor 90 %-kravet, om du må betale avdrag og hvor mye mer du kan låne.
Dine opplysninger
Takst, tilleggssikkerhet og rente
Beregningen skjer i nettleseren din. Tallene lagres ikke og sendes ingen steder.
Innhold
- Slik beregner du belåningsgrad
- Regneeksempel med en selveierbolig til 4 000 000 kr
- Belåningsgrad med fellesgjeld
- Hvor mye egenkapital trenger du?
- Grensene 60 %, 75 % og 90 %
- Belåningsgrad på boligen du eier
- Tilleggssikkerhet og kausjon
- Gjelder egne regler i Oslo eller for hytte?
- Regler og satser for belåningsgrad
- Ofte stilte spørsmål
- Kilder
Slik beregner du belåningsgrad
Belåningsgraden viser hvor stor del av boligens verdi som er finansiert med lån. Du deler lånet på boligverdien og ganger med 100. Har boligen fellesgjeld, legger du den til både over og under brøkstreken, fordi banken skal regne med alle lån som har pant i boligen.
Låner du 3 000 000 kr til en bolig verdt 4 000 000 kr, er belåningsgraden 75 %. Du har da 1 000 000 kr i egenkapital i boligen. Boligverdien er et forsiktig anslag på markedsverdien: ved kjøp normalt kjøpesummen, eller taksten hvis den er lavere. I kalkulatoren velger du om du skal kjøpe, om du vil sjekke en bolig du allerede eier, eller om du vil finne ut hvor dyr bolig egenkapitalen holder til.
Regneeksempel med en selveierbolig til 4 000 000 kr
Kjøpesum 4 000 000 kr, egenkapital 400 000 kr, selveier
- Maks lån (90 %): 3 600 000 kr
- Dokumentavgift 2,5 %: 100 000 kr
- Tinglysing av skjøte og pantedokument: 1 090 kr
- Egenkapital som trengs: 4 000 000 kr + 101 090 kr − 3 600 000 kr = 501 090 kr
Med 400 000 kr mangler du 101 090 kr. Lånet ville blitt 3 701 090 kr, og belåningsgraden 92,5 %, over grensen. Mange regner bare 10 % av prisen og får da 400 000 kr, men omkostningene må også betales med egne penger.
Dokumentavgiften betales bare for selveierboliger, og du kan beregne dokumentavgift nøyaktig for boligen du vurderer. Om inntekten din holder til lånet, er et annet spørsmål: det sjekker du når du beregner låneevne.
Belåningsgrad med fellesgjeld
I borettslag og mange sameier har boligen en andel fellesgjeld. Totalprisen er prisantydningen pluss fellesgjelden, og egenkapitalkravet på 10 % gjelder totalprisen. Det er en vanlig felle: kravet blir mye høyere enn 10 % av prisantydningen.
Borettslag: prisantydning 2 400 000 kr og fellesgjeld 1 600 000 kr
- Totalpris: 4 000 000 kr
- Egenkapital 10 % av totalprisen: 400 000 kr, det vil si 16,7 % av prisantydningen
- Lån: 2 000 000 kr, belåningsgrad (2 000 000 kr + 1 600 000 kr) ÷ 4 000 000 kr = 90 %
Borettslag har ingen dokumentavgift, men tinglysingen koster likevel 1 090 kr. Har du nøyaktig 400 000 kr, blir belåningsgraden 90,03 % og du mangler 1 090 kr. Forretningsføreren tar i tillegg ofte et eierskiftegebyr.
Kjøper du en selveierleilighet i et sameie med fellesgjeld, er det annerledes: dokumentavgiften regnes av hele markedsverdien, altså kjøpesummen pluss fellesgjelden du overtar. Med samme tall som over blir avgiften 100 000 kr, og du trenger 501 090 kr i egenkapital.
Hvor mye egenkapital trenger du?
Her er egenkapitalbehovet regnet med 10 % av totalprisen, dokumentavgift for selveier og 545 kr i tinglysing for hvert av de to dokumentene. Siste kolonne gjelder et borettslag der fellesgjelden er halvparten av prisantydningen.
| Kjøpesum | Selveier | Borettslag | Borettslag med fellesgjeld |
|---|---|---|---|
| 2 000 000 kr | 251 090 kr | 201 090 kr | 301 090 kr |
| 3 000 000 kr | 376 090 kr | 301 090 kr | 451 090 kr |
| 4 000 000 kr | 501 090 kr | 401 090 kr | 601 090 kr |
| 5 000 000 kr | 626 090 kr | 501 090 kr | 751 090 kr |
| 6 000 000 kr | 751 090 kr | 601 090 kr | 901 090 kr |
| 8 000 000 kr | 1 001 090 kr | 801 090 kr | 1 201 090 kr |
Beregnet med kalkulatoren. Kilder: utlånsforskriften § 7 og Kartverket.
Snur du regnestykket, holder 400 000 kr i egenkapital til en selveierbolig til 3 191 400 kr med et lån på 2 872 260 kr. Det regnestykket finner du under «Hva har jeg råd til?» i kalkulatoren.
Grensene 60 %, 75 % og 90 %
- Opptil 60 % kan du ha rammelån (fleksilån), og forskriften krever ikke avdrag. Her får du gjerne de beste rentene.
- Over 60 % må du betale avdrag hvert år, minst det laveste av 2,5 % av lånet og avdraget på et annuitetslån over 30 år.
- Over 75 % finnes det ingen lovgrense, men mange banker tar litt høyere rente fordi lånet ikke kan finansieres i bankens boligkredittforetak. DNB legger på 0,1 prosentpoeng.
- Over 90 % kan banken ikke gi lånet, med mindre du stiller tilleggssikkerhet eller banken bruker fleksibilitetskvoten.
Ta et lån på 3 300 000 kr på en bolig til 5 000 000 kr, altså 66 % belåning. 2,5 % av lånet er 82 500 kr, mens avdraget første år på et 30-års annuitetslån med 5,56 % rente er 43 967 kr. Kravet er det laveste: 43 967 kr i året, eller om lag 3 664 kr i måneden.
Vil du se hele nedbetalingsplanen med renter og avdrag, kan du beregne lånet i lånekalkulatoren.
Belåningsgrad på boligen du eier
Har boligen steget i verdi eller lånet blitt mindre, går belåningsgraden ned. Det kan gi lavere rente, rett til rammelån og mulighet til å låne mer. Med 4 000 000 kr i lån på en bolig verdt 5 000 000 kr er belåningsgraden 80 %. Du kan låne 500 000 kr til innenfor 90 %-grensen, men et rammelån kan være på maks 3 000 000 kr (60 %). Bankene justerer sjelden renten av seg selv, så be om ny verdivurdering og nye betingelser når belåningsgraden har passert en av grensene.
Skal du selge en bolig du ikke har bodd i lenge nok til at salget er skattefritt, kan det bli skatt på gevinsten. Da bør du beregne gevinst ved salg av bolig før du bestemmer deg.
Tilleggssikkerhet og kausjon
Mangler du egenkapital, kan du stille tilleggssikkerhet, for eksempel pant i foreldrenes bolig (realkausjon) eller en personlig kausjon. Etter Finanstilsynets veiledning legges verdien av sikkerheten til boligverdien under brøkstreken. Realkausjonen kan ikke være større enn det som gjør at foreldrenes egen bolig blir belånt over 90 %. Når banken vurderer avdragskravet over 60 %, teller derimot bare pant i en annen bolig du eier selv (utlånsforskriften § 9). Kausjon fra foreldrene fritar deg altså ikke for avdrag, og kalkulatoren regner avdragskravet uten den.
Kjøper du for 4 000 000 kr med 200 000 kr i egenkapital, blir lånet 3 800 000 kr og belåningsgraden 95 %. Det holder ikke med en kausjon like stor som egenkapitalen du mangler (200 000 kr): den må være minst 222 223 kr for å få belåningsgraden ned til 90 %. Med dokumentavgift og tinglysing øker behovet til 334 545 kr.
Gjelder egne regler i Oslo eller for hytte?
Kravet til belåningsgrad er det samme i hele landet. Det særskilte kravet til sekundærbolig i Oslo ble opphevet fra 1. januar 2023. Oslo har bare en mindre fleksibilitetskvote: bankene kan gi unntak for 8 % av utlånene hvert kvartal, mot 10 % ellers. Reglene om belåningsgrad gjelder også for fritidsbolig, men mange banker krever mer egenkapital eller tar høyere rente for hytter.
Regler og satser for belåningsgrad
| Regel | Grense |
|---|---|
| Maks belåningsgrad, nedbetalingslån (§ 7 første ledd) | 90 % |
| Maks belåningsgrad, rammelån (§ 7 annet ledd) | 60 % |
| Fellesgjeld og alle lån med pant (§ 7 tredje ledd) | tas med |
| Krav om avdrag (§ 9) | over 60 % |
| Minste avdrag (§ 9) | 2,5 % eller 30-års annuitet |
| Fleksibilitetskvote per kvartal (§ 12) | 10 %, Oslo 8 % |
| Dokumentavgift, selveier | 2,5 % |
| Tinglysingsgebyr per dokument | 545 kr |
| Pristrinn i DNB (ikke lovkrav) | +0,1 pp over 75 % |
Kilder: utlånsforskriften, gjeldende fra 31. desember 2024, Kartverket og DNB.
Ofte stilte spørsmål
Hva er maks belåningsgrad i 2026?
90 % for nedbetalingslån og 60 % for rammelån (utlånsforskriften § 7). Det betyr at du må ha minst 10 % egenkapital av kjøpesummen inkludert fellesgjeld.
Når ble egenkapitalkravet senket til 10 %?
Endringen gjelder fra 31. desember 2024. Før det var kravet 15 % egenkapital og maks 85 % belåningsgrad. Mange nettsider oppgir fortsatt de gamle tallene.
Regnes fellesgjelden med i belåningsgraden?
Forskriften sier at alle lån med pant i boligen skal tas med, også fellesgjeld i borettslag og sameier. Fellesgjelden legges derfor til både lånet og boligverdien.
Må jeg betale avdrag på boliglånet?
Ja, hvis lånet er over 60 % av boligens verdi. Med 3 300 000 kr i lån på en bolig til 5 000 000 kr (66 %) er minste avdrag 43 967 kr i året med 5,56 % rente.
Hvilken boligverdi bruker banken?
Et forsiktig anslag på markedsverdien. Ved kjøp er det normalt kjøpesummen, eller taksten hvis den er lavere. Er taksten lavere enn prisen, må forskjellen dekkes med egenkapital.
Gir lav belåningsgrad bedre rente?
Ofte. Mange banker har bedre pris under 60 % eller 75 %. DNB tar for eksempel 0,1 prosentpoeng mer i rente når lånet er over 75 % av verdien.
Kilder og beregningsgrunnlag
Satser og regler kommer fra disse kildene. Sist kontrollert 6. oktober 2026.
- Lovdata: Utlånsforskriften (FOR-2020-12-09-2648), §§ 7, 8, 9 og 12
- Finanstilsynet: Veiledning til Boliglånsundersøkelsen 2026 (tilleggssikkerhet i belåningsgraden)
- Finanstilsynet: Praksis for lån til forbrukere (veiledning 20.12.2024)
- Kartverket: Tinglysingsgebyr
- Kartverket: Dokumentavgift ved overføring av fast eiendom
- DNB: Priser og renter på lån (pristrinn over 75 %)
Merk: Kalkulatoren gir et estimat og er ikke juridisk eller økonomisk rådgivning. Sjekk alltid med NAV, Skatteetaten eller banken din. Les mer om metode og kilder. Sist oppdatert: 06.10.2026