Beregne offentlig tjenestepensjon

Lønn, stillingsprosent, tjenestetid og uttaksalder er det du trenger for å beregne offentlig tjenestepensjon fra Statens pensjonskasse, KLP eller kommunens pensjonskasse. Kalkulatoren regner ut påslagspensjonen, pensjon opptjent før 2020 og livsvarig AFP i offentlig sektor eller betinget tjenestepensjon. Samlet pensjon med folketrygden vises før og etter skatt.

Offisielle satser 2026 Sist oppdatert 6. oktober 2026 Kilder

Dine opplysninger

Vi regner med sammenhengende tjeneste fram til uttak.
Pensjonsgrunnlaget, maks 12 G.
Gjennomsnitt gjennom karrieren.
Sluttet i offentlig sektor, inntekt og folketrygd
Har du sluttet, eller skal du slutte før du tar ut pensjon, beholder du det du har tjent opp som oppsatt pensjon.
Alle arbeidsgivere, også privat sektor. Brukes for AFP og alderspensjonen fra folketrygden.
År i Norge fra 16 til 66 år. Full trygdetid er 40 år.

Beregningen skjer i nettleseren din. Tallene lagres ikke og sendes ingen steder.

Innhold
  1. Slik beregnes offentlig tjenestepensjon (født 1963 eller senere)
  2. Et regneeksempel med 600 000 kr i lønn
  3. Pensjon opptjent før 2020 og samordning
  4. Beregning av AFP i offentlig sektor
  5. Overgangstillegg og 2011-tillegg
  6. Bruttoordningen for født 1962 eller tidligere
  7. Satser, grenser og justeringstall
  8. Ofte stilte spørsmål
  9. Kilder

Slik beregnes offentlig tjenestepensjon (født 1963 eller senere)

Fra 2020 tjener ansatte i stat, kommune og helseforetak opp offentlig tjenestepensjon etter påslagsmodellen. Hvert år settes et påslag inn i en pensjonsbeholdning, og ved uttak deles beholdningen på det samme delingstallet som i folketrygden. Påslaget regnes av lønnen i hel stilling og ganges med stillingsprosenten.

påslag per år = 5,7 % × lønn opp til 12 G + 18,1 % × lønn mellom 7,1 og 12 G
påslagspensjon = summen av påslagene ÷ delingstall ved uttak

Med 600 000 kr i lønn blir påslaget 34 200 kr i året. Med 1 200 000 kr blir det 110 121 kr, fordi lønn over 969 498 kr (7,1 G) gir 23,8 % i påslag. Lønn over 1 638 588 kr (12 G) teller ikke. Påslagspensjonen kan tas ut fra 62 til 75 år, helt eller delvis, og avkortes ikke mot arbeidsinntekt.

Et regneeksempel med 600 000 kr i lønn

Født 1975, 100 % stilling i offentlig sektor fra 2005, uttak ved 67 år, med AFP

  • Påslagspensjon: 22 år × 34 200 kr = 752 400 kr ÷ 17,23 = 43 668 kr
  • Opptjent før 2020: 66 % × 600 000 kr × 15/40 ÷ justeringstall 1,284 = 115 654 kr
  • Samordning med folketrygden: − 112 261 kr, samordningstillegg + 7 430 kr, igjen 10 823 kr
  • Livsvarig AFP: 52 778 kr
  • Tjenestepensjon og AFP: 107 269 kr i året (8 939 kr i måneden)
  • Alderspensjon fra folketrygden: 305 471 kr, samlet 412 740 kr og 29 482 kr i måneden etter skatt
Uttak ved Påslagspensjon Før 2020 (anslag) Livsvarig AFP Sum per år
62 år 27 283 kr 10 627 kr 42 673 kr 80 583 kr
64 år 33 018 kr 10 733 kr 46 207 kr 89 958 kr
67 år 43 668 kr 10 823 kr 52 778 kr 107 269 kr
70 år 57 770 kr 12 051 kr 61 443 kr 131 264 kr

Kilde: beregnet med kalkulatoren, Navs delingstall publisert 26.06.2026 og G fra 1. mai 2026.

Pensjon opptjent før 2020 og samordning

Har du tjenestetid før 2020, beholder du en pensjon etter de gamle reglene: 66 % av lønnen ganget med tjenestetiden før 2020 delt på full tjenestetid. Full tjenestetid er årene fra du begynte til du fyller 70, men minst 30 og høyst 40 år, og du må ha minst 3 års samlet tjenestetid. Pensjonen deles på et justeringstall, som er delingstallet delt på 13,42.

Denne delen samordnes med folketrygden. Fra pensjonen trekkes 98 % av beholdningene i folketrygden delt på delingstallet, og det legges til 2,5 G delt på delingstallet, begge deler i forhold til tjenestetiden. Opptjening i folketrygden etter året du fyller 67, holdes utenfor. I eksemplet blir 115 654 kr i bruttopensjon til 10 823 kr.

Tar du ut pensjonen før 67 år, samordnes den først foreløpig som om du tjener 5 G i året fram til 67, og avviket gjøres opp i samordningsoppgjør. Har du ikke inntekt etter uttaket, får du dermed lavere utbetaling hver måned før 67 og en etterbetaling. Født 1965 med uttak ved 62 år er foreløpig fradrag 209 750 kr mot 204 707 kr fra 67 år. Samordningen er komplisert, og kalkulatoren gir et forenklet anslag: det nøyaktige beløpet får du fra pensjonsordningen din.

Beregning av AFP i offentlig sektor

Født i 1963 eller senere er AFP i offentlig sektor et livslangt tillegg: 4,21 % av all pensjonsgivende inntekt opp til 7,1 G (gjennomsnittlig G 134 419 kr i 2026) fra du fyller 13 til og med året du fyller 61, også inntekt fra privat sektor. Beholdningen deles på delingstallet ved uttak, men etter 70 år brukes delingstallet ved 70. AFP må tas ut helt, og stanser du den, kan den ikke tas opp igjen. For å få den må du blant annet ha vært i en AFP-stilling i 7 av de 9 siste årene før 62 og være ansatt fram til uttak.

Fyller du ikke vilkårene, får du i stedet betinget tjenestepensjon: 3 % av lønnen opp til 7,1 G for hvert år fra 2020 til du fyller 62. Født i 1962 eller tidligere gjelder den gamle AFP-ordningen fra 62 til 67 år, med et AFP-tillegg på 1 700 kr i måneden. Fra 65 år beregnes den av pensjonsordningen som 66 % av lønnen ganget med tjenestetid/30.

I privat sektor gjelder andre regler, med forholdstall og kronetillegg, og da må du beregne AFP i privat sektor for seg.

Overgangstillegg og 2011-tillegg

Født 1963–1970 får du overgangstillegg hvis du slutter helt i offentlig stilling mellom 62 og 67 år og har minst 15 års tjenestetid. Fullt tillegg er 0,15 G i året (20 482 kr) med 40 års tjenestetid for 1963-kullet, og det reduseres med 12,5 prosentpoeng for hvert senere kull. Født 1965 med full tjenestetid gir 15 362 kr i året fram til 67.

Født 1963–1967 med tjenestetid før 2011 får du også et 2011-tillegg på inntil 1,5 % av lønnen, med full andel for 1963-kullet og 20 prosentpoeng mindre for hvert kull. I eksemplet med 1965-kullet blir det 3 603 kr i året.

Bruttoordningen for deg født i 1962 eller tidligere

For deg født i 1962 eller tidligere er offentlig tjenestepensjon en bruttoordning: 66 % av pensjonsgrunnlaget med 30 års tjenestetid, og forholdsmessig mindre med kortere tid. Fra 67 år levealdersjusteres pensjonen med en blanding av forholdstall og justeringstall, og deretter samordnes den med folketrygden.

SPK-eksempelet: født 1959, 600 000 kr i lønn, 25 års tjenestetid, uttak ved 67 år

  • Bruttopensjon: 600 000 kr × 66 % × 25/30 = 330 000 kr
  • 4/10 delt på forholdstall 1,099 og 6/10 delt på justeringstall 1,172: 289 051 kr
  • Etter anslått samordning og garantitillegg: 56 590 kr i året fra pensjonsordningen, i tillegg til 308 107 kr fra folketrygden

Satser, grenser og justeringstall

Sats Verdi
Grunnbeløpet (G) fra 1. mai 2026136 549 kr
7,1 G / 12 G969 498 kr / 1 638 588 kr
Påslag opp til 12 G / ekstra mellom 7,1 og 12 G5,7 % / 18,1 %
Livsvarig AFP i offentlig sektor4,21 %
Betinget tjenestepensjon3 %
Overgangstillegg (1963-kullet, full tjenestetid)20 482 kr
Justeringstall ved 67 år, 1963-kullet (16,18 ÷ 13,42) 1,206
Justeringstall ved 67 år, 1965-kullet (16,34 ÷ 13,42) 1,218
Justeringstall ved 67 år, 1970-kullet (16,70 ÷ 13,42) 1,244
Justeringstall ved 67 år, 1975-kullet (17,23 ÷ 13,42) 1,284

Kilde: lov om Statens pensjonskasse og samordningsloven (lovdata.no), spk.no og Navs delingstall publisert 26.06.2026.

Stillinger med særaldersgrense, for eksempel i politiet, Forsvaret og helsevesenet, har egne regler fra 1. januar 2026 for deg født i 1963 eller senere. Tidligpensjon (tidligere kalt særalderspensjon) betales fra særaldersgrensen til 67 år. I tillegg kommer et livsvarig særalderspåslag på 5,8 % av pensjonsgrunnlaget med aldersgrense 65 år, 6,5 % med 63 år og 7,7 % med 60 år. Kalkulatoren regner ikke med disse ordningene, så har du særaldersgrense, bør du sjekke med pensjonsordningen din.

Aldersgrensen i staten ble hevet fra 70 til 72 år fra 1. januar 2026, men det endrer ikke når du kan ta ut tjenestepensjon. Tjenestepensjonen og AFP kommer i tillegg til alderspensjonen fra folketrygden, og med de samme opplysningene kan du beregne pensjon fra folketrygden. Har stillingen din variert, finner du snittet med kalkulatoren for beregning av stillingsprosent.

Ofte stilte spørsmål

Hvor mye får jeg i offentlig tjenestepensjon?

Født i 1975 med 600 000 kr i lønn og tjeneste fra 2005 gir tjenestepensjon og livsvarig AFP om lag 107 269 kr i året fra 67 år. Sammen med folketrygden blir det 412 740 kr, eller 69 % av lønnen. Hvor mye du får, avhenger mest av tjenestetid, lønn og når du tar ut pensjonen.

Gjelder 66 %-regelen fortsatt?

Bare for deg som er født i 1962 eller tidligere, og for pensjon som er opptjent før 2020 hvis du er født senere. Da er pensjonen 66 % av lønnen ved full tjenestetid, men den samordnes med folketrygden, så det du får fra pensjonsordningen er mye mindre enn 66 %.

Hva er livsvarig AFP?

Et livslangt tillegg for deg født i 1963 eller senere som fyller vilkårene for AFP i offentlig sektor: 4,21 % av inntekten opp til 7,1 G fra du fylte 13 til og med året du fyller 61, delt på delingstallet. I eksemplet blir det 52 778 kr i året fra 67 år. Den avkortes ikke mot arbeidsinntekt.

Hva skjer hvis jeg ikke får AFP?

Da får du betinget tjenestepensjon: 3 % av lønnen opp til 7,1 G for hvert år fra 2020 til du fyller 62. I eksemplet gir den 17 760 kr i året, mot 52 778 kr med AFP.

Kan jeg jobbe og ta ut offentlig pensjon?

Ja. Påslagspensjonen og livsvarig AFP blir ikke redusert om du jobber ved siden av. Pensjon opptjent før 2020 må du ta ut samtidig med alderspensjonen fra folketrygden, og overgangstillegget forutsetter at du slutter helt i offentlig stilling.

Mister jeg pensjonen hvis jeg slutter i offentlig sektor?

Påslagspensjonen beholder du etter minst ett års tjenestetid, og pensjon opptjent før 2020 beholder du med minst 3 års samlet tjenestetid. AFP krever derimot at du er i en offentlig stilling de siste årene før uttak. Har du sluttet, kan du oppgi siste år i offentlig sektor i kalkulatoren, så regnes bare tjenestetiden fram til da.

Kilder og beregningsgrunnlag

Satser og regler kommer fra disse kildene. Sist kontrollert 6. oktober 2026.

Merk: Kalkulatoren gir et estimat og er ikke juridisk eller økonomisk rådgivning. Sjekk alltid med NAV, Skatteetaten eller banken din. Les mer om metode og kilder. Sist oppdatert: 06.10.2026